søndag 15. april 2012

Irland våren 2012









DUBLIN (Irsk: Baile Átha Cliath) 

Vi har vært i Irland nylig og kost oss med god mat, godt øl og et vakkert og grønt landskap. Irlenderne er et gjestfritt og humørfyllt folk, og historiene sitter løst. Spør du f. eks drosjesjåførene (særlig de litt eldre) om landet deres, får du vite det du trenger - pluss gjerne litt til. Og alltid, fortalt på en morsom og lærerik måte.

Skjærtorsdag, da flyet endelig landet på Dublin Airport, kikket Ellen ut av flyvinduet og ut på de vide og dypgrønne plenene, på utsiden av rullebanen. Hun får da øye på en hare i fullt firsprang over gresset. Om dette var en velkomstkomite fra de keltiske underjordiske leprechaun´s forkledd som en hare eller selve påskeharen, vites ikke. Men et uventet syn ute på en flyplass var det så absolutt. En god start på en herlig ferie og vi visste allerede da at vi må tilbake til Irland, ved en senere anledning.

Irland er et land med masse spennende historie. Visste du f.eks at Dublin ble grunnlagt av norske vikinger, ved den vakre elven Liffy? Spør en Dubliner om Liffy, eller andre ting om Dublin for den saks skyld, så har du en venn for livet. Forteller du i tillegg at du er norsk, så tar de nesten fullstendig av.

Dublin kan også skilte med et av europas eldste colleger, fra 1592 - Trinity College? En av Irlands største skatter finner du i biblioteket her - The book of Kells - laget av keltiske munker så tidlig som ca. år 800, kanskje tidligere. The long room - Biblioteket som tilhører Trinity College, er som en katedral av bøker og har forøvrig inspirert til "The Star Wars Archive", i en av episodene av Star Wars. George Lucas benekter dette, men likheten er slående. Uansett er The long room et uvurderlig, litterært skattkammer.

Noen av verdens fremste forfattere er født og oppvokst i Dublin. Oscar Wilde, James Joyce, Jonathan Swift, Bram Stoker, Samuel Becket, Georg Bernhard Shaw og W. B. Yeats, bare for å nevne noen. De tre sistnevnte er til og med Nobel prisvinnere i litteratur. Ikke dårlig.

Den vakre, men akk så fattige Molly Malone, med skjell og fiskekjerra si i Dublins gater. Trinity College i bakgrunnen.
(Foto: Ellen M. Hveem)





St. Patrick (Irsk: Naomh Pàdraig) ble født et sted mellom år 385 og 390, og døde antatt år 461. St. Patrick er Irlands skytshelgen. I Dublin står det en vakker katedral - St. Patricks katedral. Dette er den største katedralen i Dublin, ja forøvrig i hele Irland. På denne tomten har det vært en kirke helt siden 400-tallet. Den første var en trekirke. Normannerne bygde en kirke i stein her, i 1191 og denne ble gjennoppbygd tidlig på 1200-tallet. Det sies at St. Patrick kristnet konvertitter i en brønn som en gang fantes i parken ved katedralen.

St. Patricks Katedral i Dublin (Foto: Ellen M. Hveem)

Jonathan Swift - du vet han som blant annet skrev Gullivers reiser - var domsprost i katedralen og ligger begravet der. Händels Messias ble første gang oppført i Dublin i 1742. Korene som framførte Händels Messias, kom fra henholdsvis St. Patrick og Christ Church Cathedral. Sistnevnte er forøvrig Dublins nest største katedral, og ble påbegynt av den norsk/irske kongen Sigtrygg Silkeskjegg (Irsk: Sitric mac-Aulaffe), i ca. år 1030. Hans tante var gift med den ikke ukjente norske kongen, Olav Tryggvason.

I Dublin finner man også Dublinia and the viking world - et museum som omhandler Dublin i tiden mellom grunnleggelsen i 841 og middelalderen. Dublin ble som tidligere nevnt, grunnlagt av norske vikinger, på de sørlige breddene av elva Liffy. Det opprinnelige navnet var Dubh Linn, som betyr svart kulp.

Museumene i Dublin er et kapittel for seg. Et av de mest spennende er Chester Beatty Library. Museet er delt i to deler, hvorav den ene delen inneholder hellige skrifter og pergamenter. Disse samlingene er av de mest sjeldne og uvurderlige, i hele verden. Noen av de hellige skriftene er datert så langt tilbake, som år 150-200 etter Kristus. Den andre delen omhandler kunst av forskjellig slag, fra eldgamle kinesiske snusdåser til moderne boktrykkerkunst. Vel verdt et besøk, om man reiser til Dublin.

En annen vakker del av Dublin, og forøvrig også i de fleste andre byene i Irland, er parkene og grøntanleggene. Noen av disse grønne lungene inneholder også sluseregulerte kanaler. Disse var tidligere hyppig brukt av mennesker som bodde i husbåt. Noen av disse husbåtene kan man fremdeles se på kanalene, men de fleste er blitt restauranter.


Parkene og fuglelivet er rikt i Dublin.
(Begge fotos: Ellen M. Hveem)




File:Wicklow-town-crest.png






GLENDALOUGH I WICKLOW MOUNTAINS (Irsk: Cill Mhantáin)

Navnet Glendalough kommer fra det irske: Gleann da Loch (Glen of two lakes) som på norsk blir noe sånt som dalen med to innsjøer. Og, det ligger to innsjøer litt lenger opp i dalen, ovenfor kloster-ruinene. Deler av filmen Braveheart ble spilt inn i disse traktene og noen av ruinene ble "pyntet" på, og brukt som hjemstedet der William Wallace vokste opp, før faren ble drept av engelskmennene. Da William kom tilbake som voksen, etter å ha vokst opp hos en onkel, var ruinene atter blitt ruiner slik de fremstår i dag. Smart tenkt av regissøren, og meget autentisk.

De er vakre, sjøene i Glendalough. (Foto: Ellen M. Hveem)

For å komme til Glendalough vurderte vi leiebil, men vi ble aldri helt fortrolig med dette at irlenderne kjører på "feil" side av veien, i forhold til oss. Reiser du til Irland, så vær forberedt på å føle at du er kommet til et speilvendt sted, når det gjelder trafikkbildet. Det er så forvirrende selv for irlenderne at de er nødt til å skrive direkte på asfalten - ved fotgjengeroverganger, hvilken vei du må se for å passe deg i trafikken.

Valget falt da på et litt annerledes og muntert turistbuss-selskap kalt PaddyWagon. Et navn som i seg selv lovet godt, navnet betyr nemlig "svarte marja". Du vet, den kassebilen politiet bruker til å frakte skurker i. Med andre ord en god start på en lystig tur med en kunnskapsrik og munter sjåfør, kalt JJ. Denne mannen var et oppkomme når det gjaldt Irlands historie, men også når det gjaldt mer lystige, irske historier. Noen sågar for dristige til å gjengis her. Mannen klarte det mesterstykket å prate i vei i over to timer, uten at noen av passasjerene kunne finne et eneste dødpunkt. En fantastisk kar, med det rette glimtet i øyet.

PaddyWagon er ikke noe vanlig turistbuss-konsept. Disse bussene kjører deg frem til målet, så får du noen timer på deg til å gjøre hva du vil på hvert sted. PaddyWagon har ruter til de fleste severdige steder i hele Irland. Fra Belfast i nord, til Cork i sør og forøvrig på kryss og tvers i det meste av Irland.
Vel fremme i Glendalough ble vi møtt av et fantastisk syn. En vakker dal som kunne minne om vestnorske dalfører strakte seg innover fra området rundt hotellet der vi stanset, og langt inn i fjellheimen. Det føltes som om vi hadde gjennomgått en veritabel tidsreise da vi fikk se de gamle bygningene og ruinene av klosteret, som ble grunnlagt av St. Kevin i år 498. For vanvittige 1514 år siden, og noen av husene står ennå. Utrolig!

St. Kevin grunnla klosteret i Glendalough (Wicklow County) allerede i år 498, blant annet for å beskytte mot vikinger fra skandinavia. Tårnet, i bildet til høyre, ble bygget for ca. 1000 år siden og ble brukt av munkene som klokketårn, lager og tilfluktsted. Vikinger var i Glendalough på plyndringsferd, og munkene måtte søke tilflukt i tårnet. (Begge Fotos: Ellen M. Hveem)

En litt morsom ting for oss nordmenn, er at Irlands høyestliggende by ligger i Wicklow Mountains, ca 200 meter over havet. Bare litt høyere enn Høybråten togstasjon i Oslo.

Etter et par timer i middelalderen tok vi farvel med Glendalough og de urgamle Keltiske åndene vi kunne føle fremdeles hadde bolig i fjellene der, og satte kursen mot Kilkenny. På veien var vi innom Hollywood (den irske Hollywood, ikke den i California) og passerte en annen by vi ikke engang klarer å huske navnet på. Greia med den sistnevnte byen var at der hadde det ikke skjedd noe som helst, siden middelalderen. Absolutt ingenting, noensinne!



BROWNSHILL PORTAL TOMB (Irsk: Dolmain Chnoc an Bhrúnaigh)

Et sted på veien mellom Glendalough og Kilkenny stopper JJ bussen sin ved den berømte Brownshill Portal Tomb. Midt ute i en vakker rapsåker finner vi et urgammelt gravkammer fra druidenes tid. Graven er datert til ca. 4 - 3000 år før Kristus. I dag ser dette ut som en merkelig stabel av steiner og hvordan toppsteinens ca. 100 tonn kunne havne oppe på de andre steinene, er det da heller ingen som helt kan forklare. Hvordan klarte menneskene på den tiden å løfte en 100 tonn stor stein? Den gangen dette var en grav har sannsynligvis steinene hatt et "overbygg" av jord, og hvor steinene har fungert som søyler og tak.


Brownshill Portal Tomb - vel verdt et besøk. (Foto: Ellen M. Hveem)





KILKENNY (Irsk: Cill Chainnigh)

Kilkenny er byen som er opphavet til det berømte, irske ølet ved samme navn. En meget vakker og trivelig by. Det første bryggeriet som produserte kilkenny lå nettopp i denne byen. Ølet fikk navnet sitt ved bryggeriet, som også brygger ølet Smithwicks. Produsentene mente at navnet Smithwicks ble for vanskelig å uttale for det europeiske eksportmarkedet, dermed kalte de enkelt og greit, ølet opp etter bynavnet. 

Dette herlige ølet er nesten like berømt som Guiness (Det brygges ufattelige 3 millioner liter Guiness i Irland, hver dag!). Men, der Guiness er hva vi vil kalle et dessert-øl og er av det tyngre slaget, er Kilkenny ølet du trygt kan drikke i større mengder. Et mørkt og kraftig øl, men mildt og fyldig i smaken og skånsomt mot sure mager. Nektar for guder.

The Field i Kilkenny er bare en av uttallige puber, hvor du kan nyte en Bulmers (cider), Guiness eller Kilkenny i hyggelig selskap.
(Foto: Ellen M. Hveem)











Den pittoreske Kilkenny ligger 117 kilometer sørvest for Dublin. Tidens tann har fart pent med byen og et imponerende antall eldre bygninger er intakt. Her finner du puber, små og koselige butikker og en rekke gode spisesteder. Selv kan vi anbefale Nostalgia Cafe. Her får du god mat til en rimelig penge og du kan nyte et utrolig morsomt interiør. At betjeningen også er av det blide og hyggelige slaget, trekker ikke akkurat ned.

Vakre gater, gode puber, god mat og hyggelig befolkning, bidrar til at man ønsker å se Kilkenny igjen. Nostalgia Cafe har et morsomt interiør, god mat og et hyggelig og serviceminded personale.
(Alle fotos: Ellen M. Hveem)

I Kilkenny har de også etter vår mening, et av de vakreste slottene i Irland - Kilkenny Castle. Slottet er bygget i 1195 og er et ekte og godt gammeldags, middelalderslott. Du vet, av den typen du kjenner igjen fra Ivanhoe, Robin Hood og andre spennende historier. I Kilkenny finner du også en mengde katedraler og andre historiske bygninger, men de fikk vi dessverre ikke tid til å få med oss, i denne omgang. Neste gang blir vi lenger.

Kilkenny Castle med detaljer innfelt. (Alle fotos: Ellen M. Hveem)



TILBAKE I DUBLIN

På veien tilbake til Dublin fikk vi se en gedigen og utrolig klar regnbue. Dermed gikk diskusjonen høylytt blant passasjerene om det virkelig er de irske leprechaun´s, som vokter gullgryta ved enden av regnbuen.
Det verserer flere morsomme historier om de irske leprechaun´s. JJ sin versjon var, at om du klarer å fange den leprechaunen som vokter gullgryta så kan han ikke lyve for deg. Problemet er bare det at han snakker så til de grader i gåter. Han gir deg et helt sant svar, men svaret er så gåtefullt at du likevel aldri finner ut av det. Det skal så utrolig mye klokskap til for å forstå svaret han gir deg, at om du forstår gåten så fortjener du virkelig gullet.
En annen historie går ut på at om du fanger en leprechaun så kan han innvilge tre ønsker. Her ser vi klare paralleller til lampeånden fra "Alladin lampe".
En tredje historie sier at om du fanger en leprechaun, så kan du be om å få gullgryta hans. Nekter han å gi deg den, kan du holde ham opp-ned etter beina og han forvandles til en firkløver. Så de sjeldne firkløverne er da kanskje forvandlede leprechaun´s? Her kan vi, som i forhold til så mye annet i Irland, ane en viss relasjon til Norge. Her hjemme heter det seg, at det å finne en firkløver bringer lykke og at man også her, kan ønske seg tre ting. En annen relasjon er at de irske leprechaun´s (les nisser) faktisk var røde helt fram til slutten av 1800 tallet og det er de fremdeles, i enkelte deler av Irland. Etter vår mening gir dette en klar indikasjon på utveksling mellom norrøn og keltisk mytologi. Men, det er vår subjektive mening.

Musikk er en selvskreven del av den irske folkesjela. Over hele Irland finner du haugevis av puber med levende musikk. Dublin er intet unntak. De fleste har vel hørt om The Dubliners? Ei gruppe som har skrevet masse sanger og underholdt store og små irer, i en mannsalder. Faktisk ble det siste medlemmet av The Dubliners - Barney "Banjo Barney" McKenna,  gravlagt samme dagen (9 april 2012) som vi var på tur med JJ og hans PaddyWagon. JJ er en stor fan av The Dubliners, og vi forsto snart at dette var en trist dag for ham. Likevel ga han oss en hyggelig og morsom tur, som vi kommer til å huske lenge. The Dubliners sin musikk er av den typen musikk som går rett i sjela, på en både munter og trist måte - samtidig, og vil nok bli spilt i både puber og på konserter over det meste av kloden, ennå i mange år fremover.

Skal du på pubrunde i Dublin, så må du bare ha vært en tur i Temple Bar området. Her kryr det av barer, puber og spisesteder. Temple Bar området er oppkalt etter puben av samme navn, og du finner den i samme gate som puben Oliver St. John Gogarty. Er du først i området må du selvsagt innom Temple Bar, en pub malt i knallrødt og således lett å finne.

The Temple Bar er malt i knallrødt, og umulig å ta feil av. (Foto: Ellen M. Hveem)

Men vi vil faktisk anbefale annen etasje på Oliver St. John Gogartys pub, om du vil ha en musikkopplevelse som er verdt å minnes. Annen etasje i denne puben er stedet der den irske musikken virkelig tar av. Her kan du oppleve lokale musikere, så vel som de mer profesjonelle, og alt svinger så det holder.

Vil du ha en musikkopplevelse utenom det vanlige, er Gogartys stedet. (Ellen M. Hveem)

The Clann spiller på Gogartys i Dublin. 
(Video/Foto: Roy CT Belseth)

Skal du ha god mat på dine vandringer i Temple Bar området kan vi anbefale Gogartys (nydelige blåskjell) eller The Quays som serverer deg en mengde tradisjonelle retter, som "Lamb Schank", "Irish Stew", forskjellige lakseretter, "Bangers and Mash" og tradisjonell "Fish and chips". Sistnevnte syntes vi personlig, var en smule oppskrytt og kjedelig på smak. Her var det ikke engang brukt salt og pepper. "Irish Stew" var en av våre klare favoritter og minner om lys lapskaus, men med lammekjøtt.
Når sant skal sies, minner den tradisjonelle irske maten ganske mye om god, norsk tradisjonell mat. Bortsett fra frokosten, som er temmelig lik engelsk frokost. Porsjonene man får i Irland, burde mette de fleste. Vi har aldri sett slike gedigne porsjoner noe sted.


The Quays serverer tradisjonelle irske retter, som passer godt for norske ganer.
(Foto: Ellen M. Hveem)

















Om du som mange andre, synes at du finner alt du trenger i Temple Bar området, så er det greit nok. Men, vi vil likevel råde deg til å utforske også resten av Dublin. Det finnes så utrolig mange sjarmerende puber overalt i byen. Litt unna og utenfor Temple Bar området ligger f. eks The Brazen Head, som har skjenket folk øl siden 1198. Dette er faktisk Irlands eldste pub, og fremdeles i full drift. Og gode spisesteder, i tillegg til de vi her har nevnt, finner du også overalt.

Når uka vår var over, var det ikke med lite vemod vi satte oss på flyet som skulle ta oss hjem. Vi er skjønt enige om at vi må komme oss tilbake til denne vakre og smaragdgrønne øya, om ikke alt for lenge. Kanskje finner vi gullgryta ved enden av regnbuen, neste gang?






8 kommentarer:

  1. Denne siden er kjempefin. Gleder meg til å følge med dere. ;0)
    Ikke minst får jeg veldig lyst til å reise til Irland, en plass jeg ikke har vært ennå.
    Hege

    SvarSlett
  2. Hyggelig om våre blogger (kommer flere etterhvert) kan være en inspirasjon for å reise. Om du reiser til Irland, er vi sikre på at du vil få fullt utbytte av reisen. Kos deg og god tur!

    SvarSlett
  3. Takk for flotte bilder fra et land jeg håper å reise til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så du også "bildekarusellen" vår?
      Og følg gjerne med, det kommer andre reiser etterhvert. Madeira, Haldenvassdraget med mer.

      Slett
  4. Ser ut som en fantastisk tur! Jeg har veldig lyst å reise til Irland!! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er vel verdt å vurdere! Selv elsker jeg Irland og den irske humoren! :-)

      Slett